Dagens tanke: får higet etter resultater og karakterer oss til å gå glipp av selve prosessen ved å lære? Dette har jeg tenkt mye på denne uken, og jeg tror ikke jeg er alene. Jeg er ingen superstudent (misunner alle som er det) og jeg elsker ikke studentliv. Jeg elsker å lære nye ting, det bare er ofte måten man lærer på ved et universitet/college som jeg ikke helt får til. Jeg merker når jeg nå er tilbake på skolebenken at jeg lettere blir stresset enn når jeg er i jobb. Jeg føler meg mer hjemme i en jobbhverdag enn studiehverdag, ikke fordi jeg ikke elsker å jobbe og være kreativ, men bare fordi det er en struktur på det å studere som ikke helt fungerer sånn hjernen min fungerer. Jeg har deadlines på jobb, men på en annen måte. Det føles annerledes, for her ser man resultatene fortere og man får konstant feedback. Jeg er fryktelig utålmodig, og elsker å få ting gjort. Jeg merker at å skulle levere inn eksamen stresser meg. Ikke fordi jeg tror jeg ikke får det til, for det gjør jeg. Men jeg stresser meg selv opp for å bli ferdig fort. For når jeg har levert føler jeg meg som en bedre versjon av meg selv, og jeg kan igjen ta inn all annen input.  Altså, jeg misser mye av gleden ved å faktisk lære. Jeg har konstant oppgaven og eksamen i hodet, og får litt skyggelapper for all annen input forelesere og andre kommer med. Ikke minst input fra verden rundt meg. Jeg tenker; “hva kan jeg få ut av dette til min eksamen”. Jeg ønsker heller å tenke “HVA får jeg ut av dette for meg selv og min læring”.  Jeg opplevde dette ofte når jeg tok min bachelor også. Jaget etter en god karakter, samt det å ha levert. Som et resultat av dette går jeg nok glipp av mye av det kule mellom linjene. Det som du faktisk tar med deg videre i en jobbsituasjon, og livet ditt videre.

Spesielt der jeg er nå, hvor det er så fryktelig mye spennende mennesker som jeg bare burde suge til meg alt jeg kan fra, er dette uten tvil noe jeg må jobbe med.

Man får til en eksamen, det ordner seg, men man får ikke det som skjer rundt deg akkurat NÅ tilbake senere, derfor; SENK skuldrene- se rundt deg og lytt! Ikke lett – men heia meg! (OG, heia dere, om dere føler det på samme måte)

6 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *